Multi-step Ahead Inflow Forecasting for a Norwegian Hydro-Power Use-Case, Based on Spatial-Temporal Attention Mechanism

Hydrological forecasting has been an ongoing area of research due to its importance to improve decision making on water resource management, flood management, and climate change mitigation. With the increasing availability of hydrological data, Machine Learning (ML) techniques have started to play an important role, enabling us to better understand and predict complex hydrological events. However, some challenges remain. Hydrological processes have spatial and temporal dependencies that are not always easy to capture with traditional ML models, and a thorough understanding of these dependencies is essential when developing accurate predictive models. This thesis explores the use of ML techniques in hydrological forecasting and consists of an introduction, two papers, and an application developed alongside the case study. The motivation for this research is to enhance our understanding of the spatial and temporal dependencies in hydrological processes and to explore how ML techniques, particularly those incorporating attention mechanisms, can aid in hydrological forecasting. The first paper is a chronological literature review that explores the development of data-driven forecasting in hydrology, and highlighting the potential application of attention mechanisms in hydrological forecasting. These attention mechanisms have proven to be successful in various domains, allowing models to focus on the most relevant parts of the input for making predictions, which is particularly useful when dealing with spatial and temporal data. The second paper is a case study of a specific ML model incorporating these attention mechanisms. The focus is to illustrate the influence of spatial and temporal dependencies in a real-world hydrological forecasting scenario, thereby showcasing the practical application of these techniques. In parallel with the case study, an application has been developed, employing the principles and techniques discovered throughout the course of this research. The application aims to provide a practical demonstration of the concepts explored in the thesis, contributing to the field of hydrological forecasting by introducing a tool for hydropower suppliers.Masteroppgave i Programvareutvikling samarbeid med HVLPROG399MAMN-PRO

Konstant strekkanordning for styreliner

Imenco AS er en bedrift som driver med utvikling av utstyr og verktøy for undervannsbruk, og reparasjon/vedlikehold av undervannsutstyr. De har stor erfaring med utstyr som brukes i forbindelse med undervannsoperasjoner der en bruker styreliner ved nedsenkingen, både ved forankrings- og nedsenkingsutstyr. Utstyr brukt til konstant strekkanordning/hiv-kompensering av styrelinene blir levert av andre firmaer. For å kunne gi kunder et totaltilbud på slike subsea-oppdrag, ønsket Imenco AS å få utredet en mulig løsning på en kompakt konstant strekkanordning for styreliner, i første rekke på store dyp og med høy strekkraft. De konstant strekkanordningssystemene med høy strekkraft som brukes i dag, er relativt kostbart utstyr, med dimensjoner som er meget plasskrevende. Oppgaven fikk vi presentert av vår veileder ved HSH, Jens Chr. Lindaas etter en forespørsel fra Imenco AS. Det Imenco AS ønsket i oppgaven var å finne en lite plasskrevende utstyrsløsning, som overholdt kravene til driftssikkerhet og hysterese. I vår søken etter informasjon rundt problemstillingen, benyttet vi i første rekke Internet for å finne utstyr som har vært brukt, og som brukes i dag. Vi fant flere metoder som kunne anvendes innen hiv-kompensering av styreliner, men kun to som ivaretok de kriterier som ble stilt til utstyret ut fra case; sylinderalternativet og hydraulisk motor direkte på winch. Sylinderalternativet er et velprøvd konsept som har vært brukt til slike oppgaver over lang tid, og som er egnet til passiv drift. Vi fant imidlertid ut i våre studier at denne løsningen ikke svarte helt til de forventninger Imenco AS stilte til konstant strekkanordningsutstyr. Alternativet med hydraulisk motor direkte på winch er også et velprøvd konsept i forbindelse med hiv-kompensering, men da med en aktiv styring. Vi så her muligheten for å lage en utstyrsløsning med passiv styring som kunne være interessant som oppgaveløsning. Gjennom ervervet informasjon tok vi kontakt med aktuelle utstyrsleverandører, foretok feltstudier, utførte egenberegninger og fant fram til et velegnet konsept som blir gitt som løsning til denne oppgaven. Det konstant strekkanordningssystemet vi har kommet fram til har store fordeler mht montering/demontering. Løsningen har vist seg å være dyrere i innkjøp enn alternativt utstyr, men vi har i våre studier funnet det meget økonomisk driftsmessig, både pga. lavt energibehov og liten slitasje på utstyr

Implantatforankret dekkprotese i underkjeven. Pasientens opplevelse av behandling og behandlingsforløp

Abstrakt Målsetning: Målsettingen er å undersøke hvor godt pasienter som har fått behandling med implantatforankret dekkprotese i underkjeven er informert i forhold til behandlingsforløp og tidsperspektiv, mulige komplikasjoner og hvilken egeninnsats som kreves i forhold til hygiene i ettertid. Material og Metode: Data ble samlet inn ved hjelp av et selvrapporterende spørreskjema. Spørreundersøkelsen består av 21 spørsmål med svaralternativ. Utvalget var de 24 pasienter som i perioden 01.01.2014 - 01.06.2015 mottok behandling med implantatforankret dekkprotese i underkjeven ved TkNN/protetikk. Resultater: Av de 24 som fikk tilsendt spørreundersøkelsen valgte 20 (83%) å delta. Av disse tilhørte 10 pasienter gruppe C og 10 pasienter gruppe F. Tre fjerdedeler av deltakerne var fornøyde med sin tannimplantatbehandling til tross for at halvparten opplevde implantatinnsetting som ubehagelig og 40% svarte at de ikke ville gjentatt behandlingen. De som hadde vært lengst tannløs var minst fornøyd med resultatet, mens pasienter med kortvarig tannløshet var fornøyde. En tredjedel opplever renhold av to enkle implantater som vanskelig. En del av svarene til enkelte spørsmål indikerer en brist mellom informasjon pasientene mottar og hva de faktisk sitter igjen med. En tredjedel av pasientene svarer at de ikke var fornøyd med informasjonen som ble gitt før og etter operasjonen. Konklusjon: Resultatene fra denne studie viser behovet for en forbedring av informasjon som omhandler tannimplantatbehandlinger ved TkNN/Protetikk. Informasjonen bør ses over og forbedres, noe som kan betraktes som et ledd i et kvalitetsutviklingsarbeid. En kvalitativ studie ville kunne belyse disse deltakernes meninger i et dypere perspektiv, hvilket kan gi pasientene som behandles med tannimplantater en positiv erfaring med hensyn til behandlingsopplevelse, resultat, informasjon, egenomsorg, behandlingsalternativ og forventning